Marginalia /23. oktober 2026 NO
Gull, KI og grønne skoger
Internett skulle gjøre oss smartere og mer produktive. Tallene tyder på at det ikke skjedde, og nå selges KI med det samme løftet.
De fleste av oss bærer med oss en maskin med tilgang til mer kunnskap enn noen noensinne har hatt før. For omtrent tretti år siden var løftet at internettet skulle gjøre oss smartere og mer produktive. Nå blir det lovet igjen, og denne gangen er det kunstig intelligens som skal gjøre det for oss.
Barna skal få hver sin privatlærer som ser hva barnet trenger hjelp til og er tilgjengelig til enhver tid. Kjedelig kontorarbeid skal bli gjort for deg. Og lurer du på noe, skal du få et kyndig svar på sekunder. Vi skal jobbe mindre og bli klokere av det.
Det er verdt å sjekke hvordan det gikk forrige gang løftet ble fremsatt.
På slutten av 1990-tallet var det internett som skulle forandre alt. All verdens kunnskap skulle bli tilgjengelig for alle. Det offentlige skulle bli digitalt og effektivt, og elevene skulle slippe å pugge fordi alt sto på nettet, og kunne slås opp. Teknologien kom, og den virker. Men ble vi mer produktive? Ble vi smartere?
Tallene er overraskende. Fra 1996 til 2005 vokste produktiviteten i norsk næringsliv med om lag tre prosent i året. I årene som fulgte dalte veksten til under én prosent i snitt, ifølge regjeringens egen produktivitetskommisjon. Omtrent samtidig med at bredbånd, smarttelefoner og sosiale medier ble allemannseie.
Dette er en ganske global trend. I 1987 vitset en økonom med at man kunne se dataalderen overalt unntatt i produktivitetsstatistikken. Vitsen har holdt seg siden.
Eksperter har tilbudt forskjellige forklaringsmodeller for fraværet, som oljeprisen, finanskrisen og arbeidsinnvandringen. Hvis internett var den revolusjonen vi ble lovet, burde den likevel synes et sted i tallene.
Det blir enda rarere om man ser på menneskers intelligens. Gjennom store deler av 1900-tallet var trenden at hvert nye kull av norske vernepliktige ble litt bedre på evnetestene på sesjon enn kullet før. Forskere ved Frischsenteret har vist at denne kontinuerlige økningen tok slutt med kullene født rundt 1975.
Siden da har hvert kull scoret stadig lavere. Ingen vet hvorfor, og det er ikke noe som peker på internett. Men det er påfallende at generasjonene som vokste opp med stadig bedre tilgang til informasjon og kunnskap, ikke ble smartere enn foreldrene sine.
Det finnes en kjedelig forklaring på dette. Internettet er et verktøy. Det kan brukes til å lære, og noen var flinke til å bruke det til læring. Men det er ikke bare læring som er mulig på nettet. Å bli et verdifullt nettselskap betyr i stor grad å tjene penger på oppmerksomheten vår. En tjeneste som holder på deg én time til og én time etter det, er bedre butikk enn en som gjør deg klok og slipper deg. Nettet, som det meste annet, ble formet etter det som lønte seg.
Nå kommer de samme løftene på nytt, om KI og ofte fra de samme selskapene. KI skal gjøre kunnskap og kognitivt arbeid til et produkt. På mange måter kan det selvsagt lykkes. En KI-privatlærer kan forklare, spørre tilbake og tilpasse seg eleven på en måte ingen nettside kunne, og på en skala vi ikke har håp om å få til med menneskelige lærere. Som privatlærer kan den bli svært god. Men insentivet til en god lærer er vanskelig å gjenskape.
En god lærer lykkes når elevene ikke lenger trenger henne, neste år begynner hun på nytt med neste kull. Det blir en vanskelig forretningsmodell. Datingappene er et godt eksempel. Matcher datingappen deg med din rette utkårede umiddelbart, vil den miste en bruker. Digitale tjenester lever på at vi logger på igjen og igjen, enten det er for å holde en samtale gående eller for å gjøre oss så vant til å spørre at vi ikke lenger klarer oss uten. En KI som virkelig gjorde jobben sin som lærer, ville gjort seg overflødig.
Det er nettopp det som lønner seg som vinner. Det bør ikke overraske oss om vi får omtrent det samme som sist. Noen få blir flinkere. De bruker verktøyet til å tenke bedre. Men de fleste av oss bruker det til å slippe å tenke. Om femten år vil noen se på produktivitetstallene og testresultatene og lure på hvor teknologirevolusjonen ble av.
Det finnes allerede tegn på at det går slik. Forskere ved Stockholms universitet og Universitetet i Hongkong fulgte mange tusen elever i et distrikt i Kina over tid. De som brukte KI i skolearbeid, fikk 18 prosent bedre resultater på leksene og brukte en knapp tredjedel mindre tid på dem. Arbeidet var blitt mer effektivt.
Men innen et halvt år hadde resultatene på prøvene falt med 20 prosent. Så kunnskapen var dårligere. Fire av fem KI-brukere lot verktøyet gjøre leksene for seg. Den siste femtedelen brukte det som en privatlærer, og resultatene deres holdt seg stabile.
Nettbrett florerte i norske skoler uten at disse spørsmålene var stilt. Nå står KI klar for å love gull og grønne skoger. Denne gangen bør noen kreve å se dokumentasjonen før innkjøpet.
Telefonen i lommen din kan svare på nesten hva som helst. Det er ikke det vi helst bruker den til.
Kilder
- Produktivitetskommisjonen, presentasjon ved Jørn Rattsø, 2015
- Bratsberg og Rogeberg, «Flynn effect and its reversal are both environmentally caused», PNAS 2018
- Studien av KI-bruk blant elever i Kina, oppsummert av forfatterne i VoxDev
Begreper
BegreperDen tilstanden hos et publikum som gjør en usannhet levelig.