Begrep

Strukturell mottakelighet

Strukturell mottakelighet er den tilstanden hos et publikum som gjør en gitt usannhet levelig, forut for og uavhengig av at noen sprer den.

Nesten all forskning på desinformasjon er tilbudsorientert. Den teller innlegg, kartlegger nettverk, attribuerer kampanjer og måler rekkevidde. Den underliggende modellen er forurensning: en fiendtlig aktør fører en usannhet inn i et friskt informasjonsmiljø, og usannheten sprer seg.

Dette snur årsaksforholdet feil vei ofte nok til å bli et problem. En konspirasjonsteori fester seg i en befolkning som allerede har bruk for den. Påstanden svarer på et spørsmål publikum bar på, oppløser en dissonans, eller leverer en skurk til en skade som var virkelig. Der ingenting av dette foreligger, dør den samme påstanden stille, presset frem med de samme ressursene.

Strukturell mottakelighet navngir hva som må være tilfelle med et publikum på forhånd. Det er en egenskap ved institusjonell tillit, materielle kår og epistemisk infrastruktur, og den lar seg måle, hvilket den tilbudsorienterte rammen vanskelig kan romme.

Den politiske følgen er ubehagelig. Dersom mottakeligheten gjør det forklarende arbeidet, griper nedtaking, attribusjon og innholdsmoderering fatt i den minst håndterbare delen av problemet, mens den håndterbare delen er offentlighetens egen tilstand.